m.universitas.no

Festen etter fasten

Muslimenes fastemåned er over, og oppfetingen er i gang. Universitas fulgte en mastergradsstudent fra sult til fråtseri.

Av Ingeborg Huse Amundsen • Ketil Blom (foto)

I enden av kassakøa på Ikea står Said Hersi (24). Han er eneste mann vendt mot shopperetning, og retter to oppmerksomme øyne mot vareskanneren. Svenskglade nordmenn biper inn den uunnværlige laptopstøtta Brada, de obligatoriske Billy-hyllene og miljøalibiet Sparsam-lyspære. Bip, bip, bip. Varenummer og pris dukker opp på en skjerm. Det er Saids oppgave å overvåke ritualet. Blikket er fullt av folk og varer, men magen er fullstendig tom. Det er dag 29 av den islamske fastemåneden ramadan, og i morgen er alt over.

– Jeg våkner opp av at jeg er sulten, og til min store fortvilelse kommer jeg på at jeg ikke kan spise frokost. Og heller ikke lunsj, sukker Said.

Under ramadan må han som pliktskyldig muslim holde fingra unna matfatet når sola er oppe. Han kan heller ikke drikke vann, gi noen en velplassert blåveis eller ha seg i høyet. I 20 av døgnets timer sirkler livet rundt eldgamle forbud. Det kan gå Said til hodet.

– Jeg merker at jeg blir veldig fort irritert når jeg faster. Her om dagen var det en fyr som spurte hvor toalettpapiret ligger. Jeg svarte at det selger vi da ikke på Ikea, men han insisterte: «Jeg vet dere har store pakker toalettpapir som er ekstra billige». Slike folk gjør meg skikkelig irritert i disse dager, innrømmer han.

Said har stått i signalgul Ikea-skjorte i 20 av sine 29 fastende dager, og Universitas besøker ham på siste arbeidsdag uten fôr.

– Det tar på, men det er bedre å jobbe enn å ha fri. Hjemme kjeder jeg meg, og tenker automatisk på å spise. På jobb glemmer jeg i perioder at jeg er sulten, forklarer han.

På det svenske varehuset har de ansatte forbud mot å sette seg ned, og selv under ramadan gis ingen særbehandling. Rett bak ryggen til Said tyter det i softis, brus danser i pappbegre og pølser begraves i ketchup. Han lar seg ikke friste.

– Jeg er litt skeptisk til de pølsene uansett. De koster jo bare fem kroner! sier han.

Ikke alle er like pliktoppfyllende.

– Her om dagen tok jeg en av kollegaene mine på fersken. Idet jeg kom inn i personalkantina så jeg en muslim sitte og spise. Han stopper opp idet han ser meg, og later som om maten er noen andres. «Slapp av, jeg bryr meg ikke om du spiser eller ei,» sa jeg til ham. Så spiste han videre. Andre ville stigmatisert ham og gitt ham dårlig samvittighet, sier Said.

Ved siden av Ikea-karrieren er Said mastergradstudent i pedagogikk på Blindern. Årets studiestart har vært en anelse slappere enn vanlig.

– Jeg merker at konsentrasjonen ikke er som den skal. Jeg dupper av under forelesningene, forteller han. Masterstudenten sover ekstra lenge under ramadan. Færre timer våken er mindre tid i sultens favn.

– I dag sov jeg til klokka elleve. Noen vil si at det er juks, mens andre vil si at det er lurt. På videregående skole var det enklere å faste. Ramadan var på vinteren, og vi behøvde bare å droppe lunsjen. Nå blir det mer krevende for hvert år, forteller han.

Tidspunktet for ramadan avgjøres av månens faser. Til mange norske muslimers fortvilelse forskyves den elleve-tolv dager hvert år mot lysere tider. Timene rundt matbordet blir færre og færre.

– Neste år går det ikke. Den manndomsprøven dropper jeg. Jeg vil heller være i nærheten av ekvator, finne en plass der sola går ned tidligst mulig, drømmer Said.

24-åringen bor hjemme hos familien på Stovner. Under ramadan er det uvanlig stille hos familien Hersi. Et par søsken ser på tv, mor sitter stille i en stol. De vil nødig forspille energi. Det handler om å få tida til å gå.

I år er det tolvte gangen Said faster.

– Jeg startet da jeg var tolv år. Det var opp til meg når jeg ville begynne. Jeg hadde et valg, sier han.

Said er ingen strengt praktiserende muslim. Han har aldri satt sine bare føtter i bønnerommet på Blindern (men han vet hvor det er) eller vandret til Mekka. Likevel er han fast bestemt på å faste.

– Jeg faster fordi det er tradisjon. Det er en del av den jeg er, en del av det å være muslim. Å bestemme seg for noe for deretter å gjennomføre det gir meg en følelse av mestring. Dessuten får jeg mer empati. Jeg forstår hvordan fattige mennesker uten mat har det. I år har jeg gitt deler av Ikea-lønna mi til Afrikas horn, sier han.

Said er født i Nord-Somalia, og har familie i det sultrammede landet.

– Det beste med ramadan er at det gir meg nye perspektiver på ting. Jeg innser hvor godt jeg egentlig har det. Det er en påminnelse jeg trenger hvert år.

Klokka er ni, vakta er over og sola har endelig gått ned. Said kan bryte fasten for siste gang i år. Den utvalgte restauranten for aftenmåltidet er selveste Ikea restaurant, avdeling Furuset. Laksemedaljong med pasta, grønnsakspilaff og tzatsziki. Ett glass appelsinjuice. Said gaper høyt. Raske gaffeltak ned i fisken, brune øyne som stirrer ned i asjetten.

– Akkurat nå er dette den beste maten jeg har smakt noensinne, utbryter han entusiastisk.

– Dette er dagens store høydepunkt. Jeg innser nå at jeg har hatt denne middagen i bakhodet siden jeg stod opp.

Neste morgen våkner Said opp til Id Al Fitr, muslimenes juleaften og barnas favorittdag i året. Said starter dagen med «English breakfast» minus bacon.

– Det beste med Id er å våkne opp og innse at nå kan jeg spise frokost! flirer han.

Tradisjon tro tar han med småsøsknene på en handletur i Karl Johan. De peker, han drar kortet. Gavedrysset avsluttes alltid med et hedersmåltid på Mækkern.

– På Id er McDonalds stappfull av muslimer. Alle går hit, sier Said.

Selv har han nye burgerplaner for middagen. Sammen med barndomsvennene Wasame Ali (24) og Kelechi Eribe (24) skal han gyve løs på et fett måltid på Illegal burger. Kelechi er verken fastende eller muslim, men ser sitt snitt til å feire Id med gutta. Han har fulgt sine fastende kamerater gjennom 29 matfrie dager, men nå er det slutt på dagdietten.

Illegale burgere trylles frem på bordet under bildet av Rod Stewart og David Bowie. Gourmetburger med grillstekt aromasopp, brie og trøffelmajones.

– Det er veldig godt at fasten er over. Nå har jeg færre bekymringer. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Trene, gå forbi spisesteder, sier Said.

Han vifter med hånda for en burger nummer to. Ramadan krevde seks kilo av Said. Nå skal han til seters for å gjøre seg fet.

– Jeg tror ikke dette blir dagens siste måltid. Jeg har ikke fått mageknipe ennå, sier han og ler.

Lagt ut

2011-09-14

Fullversjon

universitas.no/17kf

Kortadresse

m.universitas.no/17kf